Kvantedatamaskiner i 2025: nøktern fremgang og vei mot nytte

Mot slutten av 2025 samlet Silicon Valley bransjen til Q2B-konferansen, viet fremtiden for kvantedatamaskiner og hvordan de kan settes i praktisk arbeid. Stemningen var preget av nøktern optimisme: feltet har tatt synlige steg fremover, men en virkelig nyttig og stabil kvantedatamaskin ligger fortsatt et stykke frem i tid. Foreløpig er disse maskinene mest avanserte eksperimentoppsett, ikke verktøy for daglig drift.

Som BODA.SU påpeker, skiller kvantedatamaskiner seg grunnleggende fra klassiske maskiner. De utnytter kvantefysiske effekter som i teorien kan gi raskere løsninger på spesifikke problemer enn selv superdatamaskiner. I praksis er qubiter ekstremt sårbare og lett utsatt for feil ved den minste forstyrrelse. Derfor egner dagens kvanteenheter seg best til forskning, utprøving og demonstrasjoner av kapasitet – ikke lange, pålitelige beregninger.

En del av Q2Bs appell ligger i det praktiske fokuset: ikke abstrakt teori, men når maskinene faktisk blir verdt å ta i bruk. Ifølge Joe Altepeter i DARPA vurderer etaten sannsynligheten for et system som er nyttig for industrien som høyere nå enn for noen år siden. Det teller, ettersom DARPAs vurderinger bygger på uavhengige verifikasjoner snarere enn selskapers lovnader.

Hendelser i 2025 ga også forsiktig drahjelp. Google, Microsoft og Quantinuum viste resultater som er krevende å gjenskape med klassiske metoder, selv om det foreløpig gjelder smale problemstillinger. Det betyr ikke at et gjennombrudd er like om hjørnet, men antyder at kvantedatamaskiner begynner å vise egenskaper du ikke finner i konvensjonell maskinvare. Samtidig består de vanskeligste utfordringene: feilrater, skalering og kostnader.

For folk flest er konklusjonen enkel: kvantedatamaskiner erstatter verken kjente enheter eller flytter inn i hjemmet med det første. Likevel fremhevet Q2B en tydelig dreining: feltet rammes i økende grad inn som et ingeniør- og økonomiprosjekt, ikke bare ren vitenskap. Holder tempoet seg, kan tidlig på 2030-tallet gi svar på hvilken vei som faktisk leder til en «nyttig» kvantedatamaskin. Allerede denne omrammingen tyder på en teknologi som er i ferd med å forlate laboratoriet og bli målt i leveranser og avveininger – en stillere form for fremgang, men fremgang like fullt.