India vil ha innsyn i kildekoden: strengere sikkerhet for smarttelefoner

Indiske myndigheter vurderer et grep som kan tegne om smarttelefonmarkedet. Ifølge Reuters ser regjeringen på å kreve at Apple, Samsung, Google og Xiaomi gir staten innsyn i kildekoden til programvaren sin. Initiativet beskrives av embetsverket som et cybersikkerhetstiltak i møte med økende nettbedrageri og hacking i et land med rundt 750 millioner aktive smarttelefoner.

Sporet inngår i statsminister Narendra Modis ambisjon om å stramme inn beskyttelsen av brukerdata. Dialogen med teknologiselskapene er på et tidlig stadium, og myndighetene signaliserer at de vil lytte til bransjen. Samtidig har Indias IT-departement offentlig avvist at det foreligger et direkte krav om å overlevere kildekode, uten å kommentere detaljene Reuters har omtalt. Verken produsentene eller bransjeorganisasjonen MAIT har så langt ønsket å uttale seg.

I utkastet legges det opp til at selskapene gjennomfører en full sikkerhetsrevisjon av enhetene sine og deretter lar indiske sertifiseringslaboratorier granske kildekoden for sårbarheter. MAIT mener slike krav i praksis er nær umulige å gjennomføre og peker på risiko for personvern, forretningshemmeligheter og immaterielle rettigheter. Organisasjonen påpeker at de fleste større land ikke krever innsyn i kildekode fra produsenter, og har allerede oppfordret myndighetene til å legge planene bort.

I tillegg til kodeinnsyn kan reglene som drøftes omfatte pålagte, jevnlige skann av enheter for skadevare, forhåndsvarsling til National Center for Communication Security ved større oppdateringer og sikkerhetsfikser, samt lagring av systemlogger i ett år. Representanter for bransjen advarer om at dette kan føre til raskere batteritømming, tregere utrulling av oppdateringer og ren plassmangel på mange telefoner.

Et annet sett med tiltak retter seg mot app- og systematferd. Myndighetene ønsker å begrense bakgrunnstilgang til kamera, mikrofon og posisjon uten at brukeren vet det, kreve at telefoner oppdager rooted og kompromitterte enheter, hindre installasjon av eldre programvareversjoner og åpne for å fjerne de fleste forhåndsinstallerte apper. Hvor langt initiativet vil gå, er fortsatt uklart, men bare det at det løftes frem, har allerede anstrengt forholdet mellom staten og flere av verdens største teknologiselskaper. Retningen som tegner seg, er tydelig: tettere tilsyn med forbrukerteknologi, avveid mot IP- og brukervennlighetsrisikoene bransjen selv har pekt på.