Elon Musks Terafab-prosjekt kan bli verdens dyreste halvlederfabrikk

Danny Weber

Terafab-prosjektet i Texas kan koste opptil 119 milliarder dollar. En gigantisk chip-fabrikk som samler hele produksjonsprosessen på ett sted.

Elon Musks ambisiøse Terafab-prosjekt kan bli et av de dyreste i halvlederhistorien. Basert på rettshøringer i Texas ligger prislappen for første fase på 55 milliarder dollar, mens full utrulling kan drive totalsummen opp til 119 milliarder dollar.

Tomten ligger ved siden av Teslas anlegg i Austin. Ideen er å samle hele chip-produksjonen på ett sted. I stedet for å spre de ulike leddene på tvers av selskaper og land, skal Terafab dekke alt fra logikk- og minnefabrikasjon til pakking, testing og produksjon av fotomasker.

Dette kan gjøre chip-utviklingen betydelig raskere. Ingeniører får mulighet til å teste og justere designene langt raskere, uten lange ventetider mellom produksjonstrinnene. Det er i praksis et grep mot kontinuerlig produksjon og prototyping.

Kostnadene er formidable. For å sette det i perspektiv: en enkelt moderne fabrikk for sub-3nm-prosesser koster allerede over 20 milliarder dollar – og det er bare én brikke i spillet. Terafab skal dekke hele prosessen, noe som blåser opp budsjettet flere ganger.

Intel skal angivelig være involvert, og Tesla kan bli en av de første store kundene for AI-brikker. Men detaljene rundt samarbeidet er fortsatt hemmeligstemplet, inkludert hvilke avanserte noder som kan tas i bruk.

Selv med god råd er utfordringene enorme. Å bygge en slik fabrikk fra grunnen av krever tid og tilgang til helt avgjørende utstyr. Det betyr at man må stole på leverandører som ASML, Lam Research, KLA Corporation og Tokyo Electron – selskaper med ordrebøker som går flere år frem i tid.

Derfor vil det, selv med en aggressiv tidsplan, ta år snarere enn måneder å få et slikt anlegg i drift. Terafab er et forsøk på å tenke helt nytt rundt produksjon av halvledere, men suksessen hviler på mer enn bare penger – det handler om å bygge opp en usedvanlig kompleks global forsyningskjede.

© D. Novikov