Danny Weber
21:10 27-10-2025
© Sennheiser
Les vår anmeldelse av Sennheiser HDB 630: audiofil Bluetooth-lyd med BTD 700, aptX Lossless og ANC. Fordeler, svakheter, batteritid og lydkvalitet vurdert.
I en årrekke har Sennheiser vært ensbetydende med presis, ren lyd. Denne gangen tar den tyske produsenten steget inn i et felt de ikke helt har eid før: audiofil kvalitet uten kabel. Nye Sennheiser HDB 630, priset til 500 dollar, sikter mot studiokvalitet over Bluetooth. Lykkes de? Ja – om enn med noen forbehold.
Ifølge Sennheiser låner HDB 630 formen fra Momentum 4, og det merkes. Passformen er oppriktig komfortabel, men uttrykket heller mer mot mellomklasse enn flaggskip i denne priskategorien. Byggekvaliteten er i stor grad plast, med lyse sølvdetaljer som frisker litt opp, men her er funksjon viktigere enn utstillingsfaktor.
Høyre øreklokke rommer en berøringsflate for sveip, trykk og til og med klypebevegelser. Klyp aktiverer adaptiv støyreduksjon og lar deg finjustere ANC i farten. Ideen er tiltalende, selv om logikken i bevegelsene ikke alltid sitter i fingrene med en gang.
Ellers er dette velkjent Sennheiser: myke øreputer, velavstemt klemkraft og god passiv isolasjon. Selv om de er litt tyngre enn Momentum 4, holder HDB 630 seg komfortable over lange økter – et tydelig tegn på en ergonomi-først-tilnærming.
Hovedsaken her er nye 42 mm-elementer og et grundig omarbeidet akustisk oppsett. Ambisjonen er en nøytral, balansert signatur med livlige mellomtoner og bredt lydbilde – med karakter som minner om åpne, kablede modeller.
Rett ut av esken låter det svært godt, men det virkelige potensialet åpnes med den medfølgende BTD 700 USB-C-donglen. Den muliggjør 24-bit/96 kHz via aptX Adaptive og aptX Lossless. Når den er koblet til, utvider lydbildet seg, plasseringen blir skarpere, og instrumentene får en mer overbevisende dybde.
Med standard SBC henger presentasjonen etter: den er ren, men mangler gnisten. Satt opp riktig kommer HDB 630 imponerende nær åpne studiomonitorer.
Et musikalsk eksempel illustrerer poenget. Soundtracket TRON: Ares av Nine Inch Nails leverer dyp bass, skikkelig slagkraft og rik tekstur – musikken får puste. Skifter du til tettere rock som Thrice – Horizons/West, smalner lydbildet litt, energien faller, og lyden flater ut. Lærepengen er at disse hodetelefonene er i sitt ess med elektronisk, instrumentalt og atmosfærisk materiale – mindre med tyngre sjangre som krever seig, drivende bass.
Appen Sennheiser Smart Control Plus gir fleksibel tilpasning. En ekte parametrisk equalizer lar deg forme frekvenskurven i stedet for å dytte litt på noen få skyvere, noe som gjør det enkelt å legge på tyngde i bassen for rock eller runde av toppen for jazz.
Crossfeed blander venstre- og høyrekanal for å etterligne høyttalere. Effekten er subtil, men behagelig, og resultatet oppleves mer naturlig.
Andre høydepunkter er adaptiv støyreduksjon, transparensmodus, multipunkt-tilkobling og Auracast for å kringkaste lyd til flere enheter. Knepen er at innstillingene bare styres via smarttelefon. Uten skrivebordsapp blir finjustering på PC mer tungvint enn nødvendig.
ANC-en er ingen revolusjon, men solid. Den temmer stemmer, kontorsus og transportstøy, og lander tett på Momentum 4. Det er ikke Bose eller Sony-nivå, men i hverdagen føles avstanden liten.
Samtalekvaliteten er klar, og bakgrunnslyd dempes merkbart. Til tross for Sennheisers påstand om bedre samtalekvalitet via BTD 700, viser praksis at resultatene heller taler til headsettets egne mikrofoners fordel.
De oppgitte 60 timene med ANC ser ut til å holde stikk. Ved normal lytting med støyreduksjon er resultatene nær løftet. Bruk av donglen på høy bithastighet senker tiden til rundt 45 timer, fortsatt imponerende.
Det finnes ingen helt passiv kablet modus uten strøm, men 10 minutters påfyll gir omtrent sju timer avspilling – glimrende på reisedager.
Det er trangt i premiumklassen: Sony WH-1000XM6, Bose QuietComfort Ultra, Apple AirPods Max og Bowers & Wilkins PX7 S3. Sony treffer balansen mellom funksjoner, Bose setter komfortstandarden, og Apple spiller på design og økosystem. Målt kun på lydkvalitet drar likevel Sennheiser HDB 630 fra.
Sennheiser HDB 630 er ikke bare nok et trådløst sett – de søker et felles punkt mellom audiofil nøyaktighet og daglig bekvemmelighet. De låter strålende, særlig med donglen, med detaljer og dybde som tidligere krevde forsterker og kabel.
Designet vekker ikke oppsikt, og prisen på 500 dollar krever et bevisst valg. Men for dem som jager maksimal lydkvalitet i trådløs drakt, er dette trolig det tydeligste valget i 2025. Bare ikke glem donglen: uten den forsvinner en merkbar del av magien.