Bare 23% betaler løsepenger: slik presses ransomware-økonomien

Nye tall fra Coveware viser et markant skifte i økonomien bak digital utpressing: I tredje kvartal 2025 valgte bare 23 prosent av angrepne selskaper å betale løsepenger. Det er det laveste nivået siden målingene startet i 2019, da 85 prosent betalte. Allerede tidlig i 2024 var andelen nede i 28 prosent, og nå har den glidd videre til 23 prosent.

Utviklingen handler ikke bare om færre utbetalinger. Gjennomsnittlig løsepengebeløp stupte 66 prosent fra forrige kvartal til 376 941 dollar, mens medianen falt til 140 000 dollar, 65 prosent lavere enn for ett år siden. Forfatterne advarer om at kvartalsvise svingninger kan være store—foregående kvartal hadde uvanlig høye utbetalinger—men hovedretningen peker tydelig nedover.

Analytikere knytter både den svekkede betalingsviljen og minkende krav til to hovedkrefter: sterkere intern cybersikkerhet og mer modne tjenester for hendelseshåndtering. Flere virksomheter legger penger i forebyggende kontroller, sikkerhetskopier, nettverkssegmentering og gjenopprettingsplaner. Det svekker pressmidlene i utpressingsmodellen. Når grunnmuren styrkes, endres også regnestykket for angriperne.

Rapporten peker også på angrepsveiene som fortsatt går igjen. Motstandere misbruker fjernaksess-tjenester og kombinerer dem med phishing, sosial manipulering og utnyttelse av programvaresårbarheter. Denne flertrinnsmetoden øker sjansen for første fot innenfor, men færre vellykkede utfall—og lavere betalingsvilje—presser marginene i slike kampanjer.

Fagmiljøet understreker at forsvar alene ikke vil avvikle utpressingsøkonomien. Det trengs en systematisk tilnærming: jevnlige oppdateringer, penetrasjonstesting, opplæring av ansatte og tilgang til kvalifiserte beredskapsteam. For øyeblikket tyder den jevne kursen bort fra betalinger på økende press mot kriminelle grupper og fallende inntekter—et momentum som kan endre trusselbildet de neste årene.