Unngå svindel i høytidssalget: avslør falske nettbutikker, phishing og sosial manipulering. Praktiske råd for trygg netthandel på Black Friday og nyttårssalg.
© RusPhotoBank
Høytidssalg er høysesong ikke bare for kjøpere, men også for svindlere. I perioder med massive tilbud som Black Friday eller nyttårssalg merkes en tydelig økning i nettkriminalitet. Mens folk jakter de beste kuppene, ligger bedragere klare til å slå til mot lommebøkene. Metodene deres forfines hele tiden: stadig mer overbevisende svindler, falske nettsteder og masseutsendelser, og en kynisk bruk av sosial manipulering. Pepelats News har sett nærmere på de vanligste fellene – og hvordan man styrer unna.
En klassiker er å sette opp forfalskede sider for kjente merker som ligner nesten prikk lik originalen. Sidene frister med enorme rabatter (opptil 90 prosent) og krever full forhåndsbetaling. Utfallet er som regel det samme: kunden betaler og får ingenting. Et typisk scenario er at noen følger en lenke til en klone av et kjent merke som lover 80–90 prosent i sjokkpris, betaler i hastverk – og så forsvinner både nettsiden og selgeren. Ofte kommer lenken via SMS, meldingsapper eller sosiale medier og leder til en falsk betalingsside der kortopplysninger plukkes opp på stedet.
Svindlere elsker å lokke med påståtte eksklusive kampanjer. Før høytidene sender de ut meldinger om lotterier, trekninger eller kuponger med ekstra bonus. Lenken ser ut til å gå til en forhandler, men åpner i virkeligheten en falsk side som er laget for å suge til seg person- og betalingsdata. Noen informerer mottakeren om at de har vunnet en premie – kanskje en dings eller en raus kupong – og ber deretter om en liten leveringsavgift eller skatt. Når pengene er sendt, forsvinner svindlerne, og premien finnes ikke.
Nettkriminelle spiller hardt på følelser. En gjenganger er å skape knapphet og tidspress. Nettsider og utsendelser viser nedtellinger, budskap om at tilbudet kun gjelder i dag med få minutter igjen, eller at dusinvis av kjøpere ser på samme vare akkurat nå. Målet er å dytte deg til å betale før du rekker å tenke. Ser du en ubegripelig god pris kombinert med et ultimatum om å kjøpe umiddelbart, er det et klart advarselstegn. Ta et pust før du taster inn opplysninger: seriøse butikker krever ikke beslutninger på sekundet.
En annen metode er telefoner eller e‑poster som angivelig kommer fra kundeservice eller en leverandør av budtjenester. Budskapet er at det har oppstått et ikke-eksisterende problem – for eksempel dobbeltbelastning eller betalingsfeil. Løsningen som tilbys, er en refusjon, mot at du oppgir kortdetaljer eller overfører penger til en angivelig spesiell konto for å få dem tilbake. Følger man instruksene, brytes kontakten – og pengene er borte. I en variant ringer en falsk budbringer for å bekrefte adressen og ber om en SMS‑kode. Deler du koden, gir du i praksis fra deg nøklene til en bankkonto eller profil, noe som gjør det enkelt å tømme både økonomi og kontooversikter. Det finnes tilfeller der innringere som utgir seg for bud har presset folk til å oppgi slike koder under dekke av ordrebekreftelse, og deretter tappet kortet.
Markedsplasser er heller ikke forskånet. Svindlere hacker ekte selgerkontoer og ber, i selgerens navn, kjøpere om å betale direkte til et privat kort og omgå plattformen. Kjøperen adlyder og står igjen uten vare – en overføring til en ukjent er nær umulig å reversere. Svindlere legger også ut falske annonser for brukte varer til urealistisk lave priser. Etter å ha lokket til seg en kjøper, flytter de samtalen bort fra den trygge plattformen til en ekstern meldingstjeneste, der de presser på for detaljer eller forhåndsbetaling. Et vanlig eksempel: Du ser en tilsynelatende ny smarttelefon til halv markedspris. Selgeren ber om et lite depositum for å holde av varen og flytter dialogen til en meldingstjeneste. Når pengene er mottatt, forsvinner selgeren eller finner stadig nye grunner til flere innbetalinger – uten å levere noe som helst.
For å unngå å bli hektet i rabattsesongen, gjelder det å være våken. Disse grepene gjør en forskjell:
Handle på offisielle nettsteder til kjente forhandlere eller via kvalitetssikrede markedsplass‑apper. Ukjente butikker som frister med latterlig lave priser innebærer høy risiko.
Før du legger inn data, sørg for at URL‑en er korrekt (uten ekstra tegn eller skrivefeil) og starter med https://. Phishingsider etterligner ofte originalen, men sniker inn en liten endring – en ekstra bokstav eller et tall. Er siden uvanlig treg, vises rart eller full av feil, er det tryggest å gå videre.
Se bort fra e‑poster og meldinger fra ukjente avsendere som lover rabatter og premier. Hvis et tilbud ser ut til å komme fra en bank eller forhandler, ikke klikk – åpne den offisielle nettsiden i en ny fane eller finn den via søk.
Vanvittige rabatter, krav om umiddelbar betaling eller forespørsler om å overføre penger på uvanlige måter (til privat kort, i krypto, via gavekort) er klassiske faresignaler. Seriøse butikker selger sjelden til småpenger uten hake. Ikke la deg rive med; gratis ost finnes bare i musefella.
Kjøper du fra en tredjepart (på en markedsplass eller via en rubrikkannonse), se på historikken. Les anmeldelser på uavhengige sider og sjekk når kontoen er opprettet. Manglende kontaktinfo, bare generiske femstjernersvurderinger eller krav om forhåndsbetaling til en privat konto er røde flagg.
Ikke del hele kortnummeret, engangskoder på SMS eller passord på telefon eller i chat. Banker og legitime aktører ber ikke om PIN eller passord. Insisterer noen, er det en svindler.
I de travleste salgsdagene er det lurt å følge med på varsler og kontoutskrifter. Ved første tegn til uregelmessigheter – en ukjent transaksjon eller en mistenkelig telefon – kontakt banken med en gang og sperr kortet om nødvendig. Jo raskere du melder fra, desto bedre muligheter har du til å få igjen penger og begrense skade.
I handelsrushet gjelder det å holde hodet kaldt. Svindlere spiller på hastverk og grådighet, men når du kjenner triksene, kan du handle med større trygghet. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det som oftest nettopp det. Et kort stopp for å sjekke kan spare både penger og data – en liten pris for litt sinnsro. Ta gjerne imot gode kjøp, bare ikke på bekostning av sikkerheten.