Hvorfor en RAM‑boikott ikke biter – og hva spillere bør gjøre nå

Ropene om en «RAM-boikott» blir stadig høyere i spillmiljøene, i håp om å presse produsentene til å kutte prisene. Analytikere sier at effekten i markedet knapt ville være målbar — og årsakene er vanskelig å se bort fra.

Til tross for høy temperatur i sosiale medier handler prisoppgangen på DDR4 og DDR5 mindre om påslag i butikkleddet og mer om globale forsyningskjeder. Etter pandemien og et fall i etterspørselen kuttet DRAM-produsentene produksjonen for flere år siden, mens mange spillere ble værende på eldre plattformer som AM4 og dempet behovet ytterligere. Linjer ble flyttet over til mer lønnsomme segmenter, og dagens knapphet er et direkte resultat.

Nå er kunstig intelligens den største slukeren av minne. DRAM, LPDDR, GDDR, RDIMM og særlig HBM kjøpes i store volumer av selskaper som bygger og drifter AI-brikker. Det er dit produsentene styrer mesteparten av kapasiteten — PC‑gaming gir mindre fortjeneste og havner ikke øverst i køen. Selv om spillere skulle stoppe kjøp helt, ville totaletterspørselen knapt røre seg; store aktører tar unna alt som kan produseres. I denne virkeligheten blir detaljmarkedet en ettertanke.

Hvis en boikott ikke flytter markedet, lønner det seg å være smart som PC‑bruker. Har du allerede 8–16 GB i maskinen, er det fornuftig å utsette oppgraderingen og vente ut presset. Å kjøpe minne nå betyr å betale ekstra for noe du lett kan bytte senere. Kan oppgraderingen ikke skyves på, er det mest praktiske å jakte sesongrabatter eller vurdere en ferdigbygget PC, der komponentprisene ikke fullt ut har tatt igjen minneklemma.

Fagfolk advarer også om at dersom DRAM-tilgangen forblir stram, vil prisene på forbrukerutstyr fortsette oppover. Prognoser peker mot et marked som kan forbli urolig til 2027, så spillere gjør lurt i å følge prisene tett og styre unna impulskjøp.