DNA-basert langtidsarkiv: Atlas Eon 100 lagrer 60 petabyte i kapsler
Atlas Data Storage lanserer Eon 100, en DNA-basert arkivtjeneste som lagrer 60 petabyte i kapsler på under én liter. Tetthet og holdbarhet for arkiv.
Atlas Data Storage lanserer Eon 100, en DNA-basert arkivtjeneste som lagrer 60 petabyte i kapsler på under én liter. Tetthet og holdbarhet for arkiv.
© Atlas Data Storage
Atlas Eon 100 lover å lagre opptil 60 petabyte data i et volum på under én liter—Atlas Data Storage har lansert en kommersiell DNA-basert arkivtjeneste og sier at løsningen er rundt 1000 ganger tettere enn LTO-10-båndstandarden. Ifølge deres beregninger tilsvarer det omtrent 660 000 4K-filmer, og i stedet for stativer fulle av bånd bygger systemet på et kompakt sett med moduler med kapsler på størrelse med en pille.
Konseptet kan høres ut som science fiction, men mekanikken er enkel: data kodes ikke som magnetiske spor, men som sekvenser av DNA-bokstaver (A, C, G, T). Dette DNA-et syntetiseres, forsegles i beskyttende kapsler og lagres som et fysisk medium. I motsetning til velkjente disker og bånd for rask, daglig tilgang er dette et langtidsarkiv for det som må bevares nesten på ubestemt tid—kultursamlinger, sjeldent kildemateriale, vitenskapelige datasett eller KI-modeller.
Levetid er hovedpoenget. Selskapet sier at kapslene kan bevare informasjon i tusenvis av år uten forebyggende oppfriskningssykluser og tåle temperaturer opp til 40 °C. Til sammenligning blir magnetbånd i bransjen jevnlig oppfrisket og holdt under strengt kontrollert temperatur og fuktighet. Atlas peker også på at det kan være enklere å duplisere DNA-arkiver, siden DNA-replikasjon er en veletablert prosess i bioteknologi.
Vesentlig er at Eon 100 ikke er en hjemmedings du plugger i via USB. Atlas selger en tjeneste for organisasjoner: Foreløpig inviterer selskapet potensielle kunder til å ta kontakt via et skjema på nettsiden, og prisene er ikke offentlige. I materialet nevnes DNA-syntesepartnere som Twist Bioscience, et navn allerede koblet til profilerte prosjekter innen DNA-datalagring.
Selv om tallene imponerer, vil DNA-lagring ikke erstatte SSD-er eller skytjenester med det første: å skrive og lese slike arkiver er i utgangspunktet komplekst og tregt, så teknologien handler om langsiktig sikring og sjelden uthenting. Likevel antyder et kommersielt tilbud at DNA-minne er på vei ut av laboratoriet og inn i en nisje der tetthet og holdbarhet teller mest.