Satellitter som regner: Musks plan for rombasert AI og månefabrikker

Elon Musk løfter et radikalt forslag for å øke AI-kapasiteten: flytte selve beregningene ut i verdensrommet. Kjernen i ideen er satellitter med innebygd AI som bare sender ferdige resultater tilbake, fra en solsynkron bane der målet er lav forsinkelse. Han hevder at dette innen tre år kan bli den billigste måten å produsere det han kaller en AI‑bitstrøm, og innen fire år den raskeste å skalere. Tidslinjen han skisserer gir lite slingringsmonn.

Deretter skrur han ambisjonsnivået opp. Musk sier det blir stadig vanskeligere å sikre tilgjengelig strøm på jorden til voksende klynger, og foreslår derfor å skyte opp en million tonn satellitter hvert år. Hvis hver enhet bærer rundt 100 kW, tilsier regnestykket hans en årlig økning på om lag 100 GW regnekraft – angivelig uten drifts- eller vedlikeholdskostnader.

I neste omgang ser han for seg satellittfabrikker på Månen og bruk av en elektromagnetisk akselerator – i praksis en railgun – for å skyte AI-satellitter til unnslipningshastighet uten raketter. I sluttbildet snakker han om å skalere til over 100 terawatt med AI‑kapasitet i året og ta reelle steg mot en Type II‑sivilisasjon på Kardasjov‑skalaen. Visjonen hopper fra orbitalt utstyr til måneindustri og fremstår mindre som en tankeøvelse og mer som en tidsplan.

I et eget innlegg la han til at dersom Månen huser fabrikker, roboter og store akseleratorer som lukker sirkelen fra produksjon til utplassering, kan systemet teoretisk fungere uten tradisjonelle penger, der økonomien måles i watt og tonn og i praksis drives autonomt. Med en slik ramme blir prosjektet tydelig definert av ingeniørkunsten først, alt annet deretter.