TrashBench starter en stasjonær PC i kistefryser ved –28 °C, styrer fukt med silica-gel og unngår kondens. Ytelsen fra kulde er liten, men 7–8 % med GPU-OC.
© YouTube / TrashBench
Den australske modderen og YouTube-tusenkunstneren TrashBench klarte å gjennomføre det som har satt selv store teknologikanaler fast: Han startet en stasjonær PC inne i en vanlig fryseboks ved –28 °C, kjørte benchmark-tester, overklokket grafikkortet og løftet ut komponentene tørre, uten spor av kondens. Oppsettet virket kaotisk, men var planlagt til siste detalj – en nøktern påminnelse om hvorfor mange tidligere «fryser‑PC»-forsøk ofte ender dårlig. Det sier mer om disiplin enn om show.
Nøkkelen var verken ekstrem kulde eller eksotiske belegg, men størrelsen på fryseren og tett kontroll på luftfuktigheten. TrashBench brukte en stor kistefryser, fjernet innredningen og hengte komponentene i stropper slik at de hang fritt i lufta. Kabler ble ført ut og tett forseglet, mens sokker fylt med silica-gel fungerte som improvisert avfukter. Det enkle grepet holdt temperaturendringene rolige og hindret systemet i å krysse duggpunktet – det øyeblikket der kondens vanligvis oppstår. Tilnærmingen er lite glamorøs, men effektiv nettopp fordi den prioriterer kontroll fremfor triks.
Til forsøket valgte han bevisst eldre maskinvare – en Intel Core i7‑9700KF, et GeForce GTX 1070 og andre deler fra tidligere generasjoner. Det holdt varmeutviklingen nede og begrenset risikoen hvis noe skulle gå galt. Kjøringer i 3DMark og populære spill viste at det å sette en PC i en fryser i seg selv gir en ubetydelig ytelsesøkning, i praksis innenfor feilmarginen. De reelle gevinstene kom først etter manuell overklokking av GPU-en, med rundt 7–8 prosent i enkelte scenarier. Det bekrefter magefølelsen: Kulde alene er ingen snarvei til gratis fart.
Da han var ferdig, tok TrashBench ut maskinvaren, fortsatt kald, men helt tørr. Han forklarte resultatet med den termiske tregheten i et stort luftvolum. I motsetning til små frysere som varmes opp raskt under last og nærmest inviterer til kondens, fungerer en romslig kiste som et kaldt reservoar som absorberer varme gradvis. I et så stabilt miljø får silica-gelen tid til å senke luftfuktigheten effektivt. Lærdommen er bredere enn et enkelt stunt: Å fryse en PC er ingen mirakelkur, men en midlertidig og kontrollert avtale med fysikken – der skala og tålmodighet gjør den tyngste jobben.