En studie viser at AI har en mer markert negativ effekt på det britiske arbeidsmarkedet, med netto jobbreduksjon på 8 prosent. Les om konsekvensene og bekymringene.
© RusPhotoBank
En ny studie viser at kunstig intelligens har en mer markert negativ effekt på det britiske arbeidsmarkedet enn på andre store globale økonomier. Ifølge en rapport fra investeringsbanken Morgan Stanley, som er sitert av The Guardian, overstiger antallet jobber som går tapt på grunn av AI-implementering i landet nå antallet nye ledige stillinger.
Analytikere rapporterer at britiske selskaper har sett en netto reduksjon i jobber på 8 prosent knyttet til AI-bruk over de siste tolv månedene. Dette tallet er det høyeste blant ledende økonomier, inkludert USA, Japan, Tyskland og Australia. Studien dekket sektorer som detaljhandel, eiendom, transport, medisinsk utstyr og bilindustrien. I disse sektorene hjalp AI britiske firmaer med å øke gjennomsnittlig produktivitet med 11,5 prosent, men denne gevinsten oppveide ikke jobbtapene. Situasjonen i USA ser annerledes ut; der øker AI-implementering også effektiviteten, men den skaper flere jobber enn den eliminerer.
Ytterligere press på det britiske arbeidsmarkedet kommer fra økende kostnader og skattebyrder. Økninger i minstelønnen og høyere arbeidsgiveravgifter til det nasjonale trygdesystemet reduserer selskapenes kapasitet til å ansette ny personale. Mot denne bakgrunnen har landets arbeidsledighet allerede nådd et fireårs høyt nivå, og AI-påvirkningen gjør arbeidstakernes stillinger enda mer sårbare.
En undersøkelse fra det internasjonale rekrutteringsfirmaet Randstad indikerer at mer enn en fjerdedel av briter frykter at deres yrker kan bli erstattet av kunstig intelligens innen de neste fem årene. Generasjon Z viser størst bekymring, mens de som nærmer seg pensjonsalderen viser merkbart mer optimisme og tillit til sin fortsatte ansettelsesmulighet.
Londons ordfører Sadiq Khan har tidligere advart om at AI kan forskyve et betydelig antall jobber i store byer og utløse en ny bølge av arbeidsledighet. Han argumenterte for at myndigheter og bedrifter må handle nå på etisk, sosialt og økonomisk nivå for å sikre at teknologiene som utvikles følges av skapelsen av nye jobber, spesielt for nybegynnerspesialister som typisk lider først under slike endringer.