Rent-A-Human er en plattform der AI-agenter leier mennesker til fysiske oppgaver som levering og ærender, med betaling i kryptovaluta. Utforsk debatten om arbeidslivets fremtid.
© rentahuman.ai
En plattform med det talende navnet Rent-A-Human vinner raskt popularitet på nettet. Den tilbyr mennesker å utføre fysiske oppgaver... på bestilling fra AI-agenter. Prosjektet ble lansert av kryptoingeniøren Alexander Laiteplo, og på bare noen dager har det eksplodert på X, der det har utløst debatter om arbeidslivets fremtid, automatisering og absurditetens grenser.
Idéen virker enkel, men samtidig urovekkende. Kunstige agenter legger ut oppgaver de ikke selv kan utføre: hente en pakke, levere en vare, holde et skilt eller sende blomster. Mennesker registrerer seg på plattformen og gjennomfører disse ærendene i den virkelige verden, og mottar betaling utelukkende i kryptovaluta.
Ifølge plattformen selv har allerede over 81 000 "leiemennesker" registrert seg. Men den reelle aktiviteten ser langt mer beskjeden ut. Gizmodo rapporterer at bare noen få har koblet til lommebøker for å motta betaling, og at det kun er omtrent 80 aktive AI-agenter på plattformen. Denne ubalansen mellom antall arbeidere og klienter tyder på at oppstyret fortsatt i stor grad drives av medieoppmerksomhet.
Prosjektet vokste frem fra økosystemet til OpenClaw og Moltbook – virale AI-verktøy skapt i ånden av såkalt vibe-koding, der kode slippes uten full revisjon og feil skal fikses «på sparket» ved hjelp av de samme AI-modellene. Dette, kombinert med fraværet av tradisjonelle betalingsmekanismer, reiser alvorlige sikkerhetsspørsmål: kryptovalutatransaksjoner er irreversible, klienter kan være anonyme, og det er praktisk talt ingen beskyttelse for arbeiderne.
Det er fremdeles uklart om Rent-A-Human er en kunstnerisk performance, en sosial provokasjon eller et genuint seriøst forsøk på å bygge en «autonom økonomi» der botter direkte ansetter mennesker. Entusiaster i kryptobransjen kaller allerede prosjektet et skritt inn i fremtiden, men for de fleste brukere ser det mer ut som en urovekkende antydning om hvordan arbeidsmarkedet kan endre seg i AI-ens tidsalder.