En ny studie viser at AI som ChatGPT påvirker tenkning og beslutningstaking, med risiko for uverifisert aksept av feil svar. Les om konsekvenser og advarsler.
© RusPhotoBank
En ny studie fra Wharton School of Business ved University of Pennsylvania viser at kunstig intelligens ikke lenger bare assisterer menneskelig beslutningstaking – den begynner å forme selve tenkningens mekanismer. Forskere konkluderer med at regelmessig bruk av AI-tjenester som ChatGPT kan påvirke hvordan folk vurderer informasjon og trekker konklusjoner.
Omtrent 1300 personer deltok i eksperimentet, og resultatene var bekymringsfulle. Rundt 80 prosent av deltakerne som brukte AI aksepterte til og med tydelig feilaktige svar uten å verifisere dem. Forskere kaller dette fenomenet for "uverifisert aksept", der enkeltpersoner i praksis delegerer tenkeprosessen til en algoritme og omgår egen analyse og skepsis.
Forfatterne introduserer et nytt konsept: "kognitiv kapitulasjon". De argumenterer for at folk gradvis oppgir komplekse kognitive prosesser som kritisk tenkning, refleksjon og intuitiv vurdering. Paradokset ligger i at AI ikke bare gir svar, men også øker brukernes tillit til at svarene er riktige – selv når de er feil.
Forskere foreslår også en revisjon av den klassiske tosystemmodellen for beslutningstaking. I tillegg til de velkjente "raske" og "langsomme" systemene, legger de til et tredje: det "kunstige" systemet, der deler av den analytiske rollen overlates til algoritmer. Dette betyr at AI blir en fullverdig deltaker i den kognitive prosessen.
Eksperter advarer om at problemet ikke ligger i teknologien i seg selv, men i hvordan folk begynner å bruke den. Mens verktøy som søkemotorer eller kalkulatorer tidligere komplementerte menneskelig tenkning, er det nå en risiko for at enkeltpersoner gradvis kan miste evnen til å uavhengig vurdere informasjon og til og med sette spørsmålstegn ved algoritmiske konklusjoner.
Forskerne oppfordrer til spesielt forsiktighet med AI-bruk i utdanning, medisin og andre kritiske felt der feilkostnadene er spesielt høye. I de kommende årene vil samfunnet måtte finne en balanse mellom teknologisk bekvemmelighet og bevaring av menneskelige kognitive evner.