Hvorfor kinesiske 7000–8000 mAh‑mobiler slår iPhone, Galaxy og Pixel: fraktregler, tocellers design og silisium‑karbon

I møte med en bølge av kinesiske smarttelefoner som skryter av 7 000–8 000 mAh, fremstår batteriene i iPhone, Galaxy og Pixel beskjedne. Selv Galaxy S25 Ultra stopper på 5 000 mAh, og iPhone 17 Pro Max sniker seg bare så vidt over. På papiret virker det underlig; i praksis finnes det en klar forklaring.

Noe av forklaringen ligger i design og tykkelse. Toppmodeller jakter ultratynne kropper — iPhone Air er bare 5,6 mm — og det begrenser rett og slett plass til batteri. Samtidig finnes det unntak: kinesiske RedMagic 11 Pro får inn 7 500 mAh i et 8 mm kabinett og støtter til og med trådløs lading. Tynn betyr altså ikke alltid liten kapasitet, men avveiingen er reell.

Den tyngste årsaken ligger likevel utenfor design og inne i internasjonale fraktregler. Reglementet klassifiserer litium‑ion‑batterier over 20 Wh — rundt 5 400 mAh — som farlig gods i klasse 9. Det utløser høyere transportkostnader, spesialemballasje og ekstra tillatelser. Ikke rart Apple, Samsung og Google forsøker å holde seg under den grensen. Takhøyden bestemmes her mer av logistikk enn av ambisjoner.

Kinesiske merker har funnet en omvei: to mindre batterier i stedet for én stor celle. Hver enhet holder seg under 20 Wh‑grensen, men sammen lander de på 7 000 mAh eller mer uten å bryte fraktreglene. Parallelt presser aktører som OnePlus, Honor, Xiaomi og RedMagic fram silisium‑karbon‑batterier med høyere energitetthet, som ganske merkbart flytter nåla for utholdenhet.

Silisium kan lagre opptil ti ganger mer ladning enn litium, men kan utvide seg med så mye som 300 prosent under lading og risikerer å skade cellen. Produsentene motvirker det med nanostrukturer og kjemiske belegg. Likevel krever skiftet nye produksjonslinjer, sertifiseringer og dyre materialer — en kostbar overgang for Apple, Samsung og Google, som allerede har investert milliarder i tradisjonelle litium‑ion‑løsninger.

Silisium‑karbon‑celler krever dessuten nye strømhåndteringssystemer, andre degraderingsprofiler og omarbeidede ladebrikker. Det øker risikoen for feil — og etter hendelsene med Galaxy Note 7 er Samsung ekstra forsiktig. Apple pleier på sin side å slippe radikale endringer først etter lang intern testing. Forsiktigheten kan virke konservativ, men den følger deres egen risikovurdering.

Framdriften virker likevel uunngåelig. Prognoser peker mot at Samsung, Apple og Google gradvis går over til silisium‑karbon‑batterier mellom 2027 og 2030. De første gevinstene blir trolig moderate — 5–10 prosent høyere kapasitet — som kan bety rundt 5 500 mAh i fremtidige Galaxy Ultra‑modeller og cirka 6 000 mAh i iPhone Pro Max‑serien.

Inntil videre ligger kinesiske telefoner an til å lede an på batteritid, drevet av rask framgang innen silisium‑karbon. Det er ikke usannsynlig at de blir først til å sende ut smarttelefoner med 10 000 mAh — selv om logoen på dekselet ikke er Apple eller Samsung.