Hvor går grensen for KI-merking i spill? Sweeney, Valve og bransjens reaksjoner

Epic Games-sjef Tim Sweeney har tent en ny runde i diskusjonen om hvordan KI bør brukes og merkes i spillbransjen. Den ferske påstanden hans om at det knapt gir mening for butikker å sette laget med KI på prosjekter utløste rask kritikk, men utsagnet var mer nyansert enn det først hørtes ut.

Bakgrunnen er at flere plattformer har begynt å gå bort fra slike merkelapper. Sweeney argumenterte for at merking er lite hensiktsmessig fordi KI i praksis vil være med i nesten all fremtidig spillproduksjon, og han pekte samtidig mot Valves praksis der utviklere må opplyse om KI-bruk på Steam.

Saken blusset opp etter episodene rundt Arc Raiders og The Finals, der team brukte generativ KI til stemmespor basert på skuespillernes stemmer. Reaksjonene lot ikke vente på seg, men grensene for hva slags KI-bruk som er problematisk, viste seg uklare. I Arc Raiders brukte animasjonsteamet for eksempel KI-verktøy mest for å glatte overganger—som et hjelpemiddel, ikke en innholdsprodusent. Det er nettopp i slike nyanser debatten ofte koker over, og det er lett å se hvorfor en enkel merkelapp fort blir for grov.

Valve

Valve har valgt en mer åpen linje. Siden januar 2024 må utviklere oppgi om de bruker KI, og skille mellom innhold som genereres på forhånd og innhold som genereres i sanntid. En del av denne informasjonen vises direkte på spillets butikkside, slik at spillerne kan vurdere selv. Ifølge en Steam-undersøkelse fra juli 2025 hadde om lag 7% av prosjektene allerede merket bruk av generativ KI.

Sweeneys uttalelse fikk mange tolkninger. På nett leste flere det som en oppfordring til å droppe merking helt og overse hvordan KI brukes—enten det gjelder stemmer, grafikk eller teknisk assistanse. Kjernen er at begrepet KI nå rommer alt fra bilde- og stemmegenerering til kodehjelpere og dagligdagse lydverktøy komponister bruker. Skillet mellom assistent og opphav blir stadig vanskeligere å trekke, og akkurat den uklarheten skaper uro som ingen enkel etikett kan rydde opp i.

Reaksjoner i bransjen

Motstanden kom raskt. Den tidligere Counter-Strike-artisten Ayi Sanchez sammenlignet fraværet av merking med å skjule ingredienslisten på et produkt. Komponist Joris de Man pekte på presedensen med obligatoriske varsler i trailere om at opptakene ikke viser faktisk gameplay. Og indieutvikler Mike Bithell mente at hvis Sweeney har tro på KI, bør han stå for det i merking—og være forberedt på at salget kan lide. Underteksten var klar: åpenhet bygger tillit.

Det kom også støtte

Forsvarere meldte seg også. Matt Workman, som startet hele diskusjonen med et innlegg, hevdet at Steams policy er for bred: Med den logikken vil så godt som alle som bruker Unreal Engine, Google Suite, Slack, Adobe eller Microsoft Office falle inn under regelen, ettersom disse verktøyene har KI-funksjoner innebygd som standard. Poenget treffer: Når alt inneholder KI, risikerer en generell merkelapp å ikke si stort.

Striden om KI og åpenhet i spillutvikling er langt fra avklart. Sweeneys kommentar understreket hvor vanskelig det er å trekke en tydelig grense—og hvor omstridt ideen om et spill laget med KI har blitt. Det bransjen mangler, er et felles språk for nyansene; inntil det finnes, vil enhver merkelapp enten virke for grov eller komme for sent.