SPhotonix tar 5D-glasslagring fra lab til datasentre: opptil 360 TB per disk og holdbarhet i 13,8 mrd. år. Les om ytelse, kostnader og veien mot pilotprosjekter.
© SPhotonix
Det britiske oppstartsselskapet SPhotonix sier at lagringsteknologien deres basert på såkalte 5D-minnekrystaller har tatt steget ut av rene laboratoriedemoer og nærmer seg praktisk bruk. I løpet av de neste to årene planlegger selskapet pilotprosjekter som skal få glassbaserte kaldlagringssystemer inn i datasentre.
I kjernen står en kvartsglassdisk på rundt fem tommer (127 mm) i diameter. En femtosekundlaser skriver informasjon som nanostrukturer inne i glasset og koder data i fem parametere samtidig: de tre romlige koordinatene samt orienteringen og intensiteten til hver struktur. Avlesningen er optisk og bruker polarisert lys. Ifølge SPhotonix kan én disk romme opptil 360 terabyte, og mediet kan bevare data i inntil 13,8 milliarder år — omtrent på linje med universets alder. Skulle dette bekreftes utenfor laben, vil det i praksis flytte grensen for hva «langtidsarkiv» betyr.
Mediet trenger ikke strøm for å beholde informasjonen og er fysisk isolert (air‑gapped) av design. Det gjør teknologien naturlig egnet for arkiver og sikkerhetskopier der noen sekunders tilgangsforsinkelse er akseptabel. Dagens prototyper ligger etter tradisjonelle systemer på hastighet: skriving skjer med omtrent 4 megabyte i sekundet, mens lesing når opptil 30 megabyte i sekundet. Veikartet sikter mot opptil 500 megabyte i sekundet i løpet av tre–fire år — fortsatt beskjedent, men i dyp kaldlagring veier holdbarhet og tetthet som regel tyngst.
I startfasen anslås maskinvaren til rundt 30 000 dollar for en skriver og omtrent 6 000 dollar for en leser. Den første mobile leseren for bruk utenfor laboratorier er ventet om lag halvannet år. SPhotonix har hentet inn cirka 4,5 millioner dollar og jobber mot neste modenhetsnivå, som innebærer testing i virkelige driftsmiljøer — et avgjørende steg for enhver lagringsplattform som sikter mot utholdenhet over århundrer.
Interessen for alternative, ikke‑magnetiske arkivmedier er på vei opp. Microsoft eksperimenterer med glasslagring i Project Silica, mens andre aktører utvikler keramiske medier for robotiserte bibliotek. SPhotonix satser bevisst annerledes: i stedet for å bygge en egen lagringstjeneste vil selskapet lisensiere teknologien og koble den inn i eksisterende datasentre — et pragmatisk grep som kan gjøre innføringen enklere dersom ytelsesmålene nås.