Samsung avsluttet fjerde kvartal med rekordtall: driftsresultatet nådde omtrent 20 billioner won, rundt 15 milliarder dollar. Det er ikke bare det høyeste kvartalsresultatet i selskapets historie, men også i hele Sør-Koreas bedriftssektor. Og motoren bak denne oppturen var ikke smarttelefoner.
Hoveddelen av overskuddet kom fra halvledervirksomheten — spesielt minne. Etterspørselsboomen skyldes ikke mobilmarkedet, men AI-servere som trenger store mengder rask og pålitelig DRAM og NAND. Etter hvert som AI former markedet, slutter minne å være en hyllevare og blir kritisk infrastruktur, der prisen havner lengre ned på prioriteringslisten.
For brikkeprodusentene betyr det høyere marginer og et tydelig tyngdepunkt mot serverkunder. Den samme produksjonskapasiteten kaster betydelig mer av seg når den styres mot datasentre enn mot smarttelefoner. Det er derfor lite rart at produksjonsplanene følger pengene og tryggheten i langtidskontrakter.
Smarttelefoner står samtidig trangere i døren. Høyere minnepriser treffer en av de viktigste kostnadspostene, og hvor mye RAM og lagring en modell har, påvirker direkte hvordan den oppfattes. Produsenter presses til å velge mellom tynnere marginer, høyere utsalgspriser eller å bremse oppgraderingstakten på spesifikasjonene — et kompromiss som naturlig gjør markedet mer forsiktig.
Ironien er at Samsung både tjener og kjenner presset. Halvlederdivisjonen henter inn rekordbeløp, mens mobilavdelingen møter de samme motvindene som konkurrentene. Til sammen peker dette mot at epoken med lette seire drevet av spesifikasjonsjaget er i ferd med å ebbe ut.